Speidermetoden er en sentral del i treningsprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen.
Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene. Baden-Powell nevnte en gang at det ikke egentlig var så viktig hva speideren gjorde så lenge de benyttet seg av speidermetoden. Speidermetoden, slik vi forstår den i Norges speiderforbund, ble vedtatt av Speiderstyret i 2003.
Speidermetoden består av 8 elementer:
Forpliktelse gjennom lov og løfte
Learning by doing
Bruk av patruljesystemet
Friluftsliv
Samfunnsengasjement
Symbolikk, rammer og lek
Progresjon i aktiviteter og ferdigheter
Medbestemmelse og ansvar
Hvert av disse elementene kunne godt ha stått alene. For å forstå Speidermetoden er det imidlertid viktig å se hvordan elementene arbeider sammen samt å verdsette forbindelsen og prosessen som foregår mellom dem. Nettopp fordi alle elementene er koordinert og avstemt mot hverandre er dette Speidermetoden. Elementene er som instrumentene i et orkester, dersom noen instrumenter blir borte vil ikke orkesteret høres like harmonisk ut lenger. Speidermetodens elementer er ofte blitt benyttet hver for seg, og det kan hindre oss i å forstå hvordan helheten fungerer.
«Ved å kun bruke enkeltelementer fra Speidermetoden kan dette gi gode aktiviteter men det kan vanskelig kalles speiding»
Når vi forstår sammenhengen mellom de forskjellige elementene, vil vi også gradvis bli kjent med og forstå viktigheten av at disse henger sammen. Resultatet blir at metoden «sitter i ryggraden» og dette blir den naturlige måten å drive speiderarbeidet på.
Her kan du lese mer om de enkelte elementene i speidermetoden.